Kjære bloggbok – Spis opp maten din!

Jeg og noen venner har nå i over ett år hatt en matklubb. Det er vel egentlig bare en dårlig unnskyldning for å møtes, men vi får da også masse god mat. Når man er med i en matklubb mener nå jeg at det er fordi man er nysgjerrig og har lyst til å smake masse ny mat. Men så har vi en jente i matklubben som bare er utrolig kresen når det kommer til mat. I helgen var det min tur til å holde matklubb hjemme hos meg. Jeg stod hele dagen og laget den deilige høstmenyen som jeg hadde planlagt på i over en måned. Det ble til spicy gresskarsuppe til forrett, kanin lår med kantarellsaus, ovns bakte poteter og gresskarsalat. Til sist hvit sjokolade mousse med lakris til dessert. Personlig får jeg vann i munnen av bare å tenke på det, men det var hun vist ikke like enig i. Hun satt rett og slett og rynket på nesen for hver gang hun fikk en ny rett og la igjen mange ting på tallerkenen som hun helt klart ikke en gang hadde prøvd å smake på! Det synes jeg bare rett og slett er uhøflig! Det er jo greit nok at hun har mer interesse for å eksperimentere med moteklær og skjønnhet, men da kan du jo la være med å melde deg til en matklubb! Vi andre er jo veldig enige om at vi skal prøve nye ting og ikke lage de samme gamle oppskriftene som vi lært i heimkunnskap på ungdomsskolen!

Det er jo greit nok at hun har lyst til å være med på det sosiale, men ettersom hun nesten aldri spiser noe synes jeg da det er en dårlig investering! Vi betaler jo alle sammen 200 kroner til den personen som lager mat. Og hadde jeg de samme interessene som henne ville jeg da valgt å bruke de pengene på klær i en netshop eller bare kommet etter vi var ferdige med å spise… Men på den annen side så tjener hun jo tilbake pengene hennes når vi er hos henne og spiser! Sist vi var hos henne fikk vi ertesuppe (laget fra pose) til forrett, hjemmelaget pizza til hovedrett og ferdiglaget is med sjokoladesaus til dessert. Missforstå meg rett, maten smakte greit nok den, men for en matklubb å være er det jo utrolig hverdagslig og kjedelig. Aldri i livet om hun har brukt 1000 kroner på å lage det måltidet! Jeg har snakket litt med de andre i klubben og de er enige med meg. Men det er ingen som har lyst til å fortelle henne det! Kanskje vi skal sette opp prisen så hun til sist frivillig melder seg fra. Eller kanskje vi skal sette opp nivået på hvor merkelig maten skal være, så hun til sist ikke orker å spise noe av det. Ikke vet jeg, jeg får vel bare la være med å tenke på det også heller melde avbud når hun skal holde matklubb neste gang. 

Kjære bloggbok – En høflighetsløgn

Jeg er skikkelig ræva til å lyve, og føler alltid det lyser rett igjennom meg. Kanskje litt selvmotsigende når mitt siste innlegg var ”nok en hvit løgn”, men jeg sa jo ikke at jeg var god til det. I hvert fall ikke når jeg skal lyve på sparket. Det kan være ting som det å få en gave jeg ikke liker, får servert noe hjemmelaga mat som bare er til å brekke seg av eller hvis noen akkurat har blitt klippa og spør hva jeg synes – ja da er jeg rett og slett dårlig til å holde maska! Jeg var hos ei venninne i helgen som jeg ikke hadde sett på lenge. Vi satt og snakka og plutselig, ut av det ble trekker hun opp genseren hennes og viser meg hennes nye tatovering; ”Se hva jeg har fått! Jeg har tegnet den helt selv – hva synes du?”. Så blir man jo satt helt ut! Hun hadde tegnet en form for blomst som slingret seg opp langs med ribbena på siden og som så endte ut i en blomst på brystet. Altså for det første lignet det en busk med ugress på toppen, for den andre hadde hun tegnet den selv, og dama eier jo ikke kunstnerisk sans, og for det tredje satt den bare helt merkelig. Dessuten er hun ikke akkurat typen til en sånn tatovering. Men hallo – jeg kunne jo ikke akkurat si meninga mi, hun skal jo tross alt gå med den resten av livet! Håper bare virkelig hun ikke oppfattet at jeg rynket litt på nesen! I fare for at hun kommer over bloggen min vil jeg ikke legge ut et bilde av den, men har i stedet prøvd å tegne hvordan den så ut (kanskje litt overdrevet, men faktisk ikke så langt fra virkeligheten:O)

Kjære bloggbok - Sommerjobbens hvite løgn

Hver sommer pleier jeg å jobbe minst 5 uker så jeg får tjent opp noen kroner til resten av året hvor jeg ikke har så mye tid til å jobbe, men hvor jeg bruker rikelig med penger på café turer, mat og shopping i butikker på nett. De siste tre årene har jeg vært sommervikar i en bank, noe jeg selvfølgelig hadde regnet med å gjøre i år også. Ettersom jeg har jobbet der så lenge antok jeg bare at de skjønte at jeg skulle fortsette, men av en eller annen grunn kontaktet de meg ikke i år. Jeg burde nok ha tatt kontakt selv, og det synes jeg jo er utrolig flaut at jeg ikke gjorde – så det ente jo rent faktisk med at jeg ikke fikk jobben i banken i sommer. Det endte med at jeg fikk jobb på Kiwi av alle steder. Jeg vet det er teit, men det synes jeg bare er passe flaut å fortelle folk – så jeg unngikk det faktisk. Så jeg krysset fingra for at ingen jeg kjente skulle gå i banken og spørre etter meg, eller komme på Kiwi og oppdage meg i verdens styggeste grønne Kiwi hettegenser. Jeg vet jo selv at det er utrolig teit å være så flau over å jobbe på Kiwi, men det er bare noe veldig usjarmerende i det å jobbe i kassa på supern…

Noen andre som har hatt noen pinlige sommerjobber i år eller tidligere år?

Kjære bloggbok - Bokstavelig dødssynd

I går gjorde jeg noe jeg bare ikke klarer å tilgi med selv for - rett og slett en dødssynd som bare ikke er ok. Jeg og en venninne var ute å gå tur og hvor vi så kom forbi en kirke hvor det akkurat hadde vært en begravelse. Gjestene var alle nesten reist og de var i ferd med å tømme kirken for blomster. De satte dem ute ved veien, sikkert for deretter å fylle dem opp i en bil. Det var bare så utrolig mange blomster - så vi tenkte at de aldri i live kunne få plass til alle de blomstene noe sted. Så vi tok en bukett og gikk hjem. Men da jeg kom hjem fikk jeg bare så utrolig dårlig samvittighet. Bare fordi jeg bruker alle pengene mine på å kjøpe klær og derfor ikke tar meg råd til å kjøpe blomster, så er det ingen unnskyldning for å stjele fra de døde og sørgende - rett og slett en dødssynd! 

Nå som jeg har gjort det, så sitter blomstene og ser stygt på meg - men jeg vil jo heller ikke kaste dem, det er i hvert fall respektløst! Noen forslag til hva jeg skal gjøre med blomstene? Tenkt på å ta dem med ned til kirkegården og legge dem på en tilfeldig grav - så kan noen andre få glede av dem:) 

Kjære bloggbok - Verpesyk - JEG!:)

På Facebook popper det opp med ultralydbilder og beskjeder om at folk er gravide. Det er som om det er en epidemi som er ute og går. Jeg har alltid vært av typen som har sakt at jeg skal vente til jeg minimum er 30 og at barn over hode ikke er på ønskelisten. Men for leden var jeg med en gravid venninne inn i en klesbutikk for gravide - og så opplevde jeg noe jeg ikke trodde kom til å skje, nemlig at JEG VAR SJALU! Det var som om jeg følte en skuffelse over at det ikke var meg som skulle til å kjøpe oversize klær og få strekkmerker på magen.

Jeg er verpesyk! Men alle vet, eller tror de vet at jeg absolutt ikke vil ha barn - men faktum er jo et helt annet. Men nå føler jeg ikke jeg kan fortelle det til noen. Derfor er det jo passe digg å kunne fortelle det her inne:) Jeg får trøste meg med at jeg kan gå i mine trange jeans og drikke øl - to ting jeg ikke skjønner hvordan jeg skulle klare meg uten hvis jeg ble gravid:P

Dessuten så er jeg jo ikke merkelig som ikke får barn nå. I følge statistisk sentralbyrå er gjennomsnittsalderen for fødende hele 29,9 år nå: http://www.ssb.no/norge/fruktbarhet/! Så jeg har faktisk noen år å gå på. Men jeg kunne fortsatt virkelig ønske det var meg som kunne gå rundt med en liten på armen, være med i barselsgrupper og gå tur med barnevognen... En dag skal det nok skje for meg også:)

Kjære bloggbok - Lov å drømme seg bort

For leden satt jeg sammen med noen veninder og spiste lunsj, hvor hun ene kom til å fortelle om en våt drøm hun hadde hatt natten før. Det var så ikke med hennes kjæreste. Åpen som jeg er, kaster jeg meg på bølgen og forteller hvordan jeg synes det er helt lov å ikke minst veldig normalt. Problemet var bare den, at de andre jentene over hode ikke virket til å være enige.

Det er  som når man har et par shorts man bare elsker over alt og man så sitter og sikler over noen nye shorts på en netshop butikk med sesongens mote. Det er jo ikke fordi man ikke elsker de gamle shortsene, men derfor kan man jo få lov til å drømme litt. Kanskje ikke helt sammenlignbart med et forhold, men poenget er det samme. Sålenge man elsker sin kjæreste og absolutt ikke vil gå fra vedkommende, så er det da lov å drømme seg litt bort med noen andre.

Jeg er jo lykkelig i forhold med min kjære, men noen ganger flyr jo tankene vekk til hvordan det ville være å være med en anden. Det er jo klart at forholdet har blitt så stabilt at kriblingen i magen, den er der ikke lengre. Personlig tror jeg mange slår opp med deres kjærester fordi de savner denne kriblingen - men faktum er at et hvert forhold på et tidspunkt går over i mere vaner og trygghet. Spenningen finnes derfor ikke i å finne en ny kjæreste, men i å drømme seg bort litt. Det tror jeg er medisinen til et sundt forhold.

Bildene er fra en konsert jeg var på forleden - vokalisten var bare alt for digg! Og da gikk jo tankene til hvordan det ville være stå å vente på at han skulle bli ferdig, for så å.... Ja - drømme litt. Sålenge det bare er i tankene og ikke i handlingene synes jeg altså det bare er sundt for forholdet:)

Kjære bloggbok - andres hemmeligheter

For en gangs skyld skal jeg droppe å legge ut om alle mine små og store hemmeligheter. I stedenfor vil jeg fortelle om et nettsted som deler andres hemmeligheter, nemlig hjemmesiden Norske Hemmeligheter. På hjemmesiden kan hvem som helst legge inn deres hemmelighet - så velges det ut en hemmelighet om dagen, som så blir postet med et passende bilde på siden.

Det bygger på at mange har hemmeligheter man går og bærer på og som man ikke tør eller kan fortelle noen. Tanken er så at man kan fortelle det til kjempe mange mennesker, men samtidig være anonym. Jeg tror det er mange som har godt av å lette hjertet noen ganger - og da er dette jo en genial side å gjøre det på.  

Det er jo noe av det samme jeg bygger bloggen min på også. Jeg skriver om alt som plager meg eller som jeg bare vil fortelle noen, men som jeg ikke kan eller vil fortelle noen jeg kjenner. Det kan jo godt være det er noen som leser bloggen min som jeg kjenner i forveien, men de vet jo ikke at det er meg.

Så ta en titt på nettsiden og del en hemmelighet du sitter inne med og som du har behov for å få ut:)