Kjære blogbok - Ta et hint!

Dagens frustrasjon dreier seg om en gammel venninne som bare ikke kan ta et hint. Vi pleide å gå i samme klasse og fikk ganske god kontakt. Kjæresten hennes er også en gammel kammerat av kjæresten min som heller ikke har så god kontakt lengre. Vi bor langt fra hverandre, men det virker ikke til å væer en stopper for at hun prøver å få oss til å møtes hele tiden. Det topper liksom kaka noen ganger når hun ikke klarer å ta et hint. Hun kommer fra en familie med penger og har derfor også selv bankkontoen full, men hun skjønner liksom ikke at jeg ikke har penger til å dra på dyre shopping turer til Roma og London. Jeg har knapt nok råd til å bestille klær på nett fra London... Jeg vet det kanskje høres slemt ut, men jeg tar aldri kontakt med henne mer. Det er alltid hun som skriver til meg og jeg prøver å avvise henne på en så hyggelig måte som mulig. Jeg kan jo heller ikke få meg selv til å si det til henne - det ville jo såre henne og kanskje ødelegge mer enn det ville gjøre godt.

Kjære blogbok - Kjærlighet?

Jeg får starte av min hemlige bloggkariere med en aldri så liten frustrasjon rundt kjæresten min. Nå har vi jo vært sammen i snart 3 år og allerede bodd sammen i hele 1 år. Tiden flyr og jeg rekker nesten ikke tenke meg om lengre. Jeg føler jeg bare synker dypere og dypere inn i forholdet, men er redd han ikke er den rette. Jeg elsker han over alt på jord, mer enn mine Acne leggings, mitt Dior skjerf og min Moods of Norway kjole - hehe ja rett og slett mer enn klær. ...og jeg elsker klær! Men elsker jeg han som person, altså som en venn eller er jeg klar for å binne meg til ham resten av mitt liv. Ja greit jeg er ikke så gammel, men hvis jeg vet at det ikke vil var så burde jeg kanskje heller nyte singellivet nå og ha muligheten til å møte drømmemannen. Så kan jeg også bytte ut deler av matbudgettet og kinoturer med noen nye topper. Nå virker jeg sikkert utrolig egoistisk, men er det ikke også egoistisk å fortsette å være sammen med han bare fordi jeg ikke klarer å gå fra ham. Gutten er jo helt fantastisk og jeg vil jo ikke skuffe han. og hvem vet - kanskje han er drømmemannen, men det kan man vel aldri være helt sikker på.

Ahh det var et deilig første innlegg - tror faktisk det er godt å få delt mine tanker med noen annet enn en dagbok som ikke kan skrive tilbake til meg:)

Brianna 4Eva

Hey folkens. Jeg har hatt en blogg før, men synes det ble så mye pes rundt det. Især når folk leste bloggen min og hvor noen kom med stygge kommentarer når de møtte meg på gata. Da jeg ikke klarer å oppgi blogge "karieren" helt tenkte jeg at jeg nå bare skulle holde meg til en anonym blogg for en gangs skyld. Først starta jeg med å blogge fordi det var kult. Jeg skrev alt mulig om dameklær, mote, skjønnhet ovs. Jeg tenke jeg var så utrolig smart og at jeg ´kunne lære alle andre om denslaks. Men etter hvert fant jeg vel ut at blogging for meg handla mere om å få ut noen tanker. Den gangen kunne jeg jo ikke være alt for personlig. Klar jeg skrev hvordan leggings og skjerf jeg foretrakk, men det sa jo ikke så mye om meg privat. Nå kommer jeg heller til å bruke blogging til å skrive om alt jeg trenger å lufte for noen. Det smarte da med å være anonym er jo at jeg faktisk kan skrive hvad jeg vil om hvem og hvad jeg vil! Dere må jo selvfølgelig fortsatt komme med spydige kommentarer, for nå skal jeg bare la de fyke forbi. Håper noen har interesse av å lese det jeg skriver, ellers er det jo uansett terapi for meg;)

- Braianna- (...og nei det er ikke mitt virkelige navn;))