Kjære bloggbok – Spis opp maten din!

Jeg og noen venner har nå i over ett år hatt en matklubb. Det er vel egentlig bare en dårlig unnskyldning for å møtes, men vi får da også masse god mat. Når man er med i en matklubb mener nå jeg at det er fordi man er nysgjerrig og har lyst til å smake masse ny mat. Men så har vi en jente i matklubben som bare er utrolig kresen når det kommer til mat. I helgen var det min tur til å holde matklubb hjemme hos meg. Jeg stod hele dagen og laget den deilige høstmenyen som jeg hadde planlagt på i over en måned. Det ble til spicy gresskarsuppe til forrett, kanin lår med kantarellsaus, ovns bakte poteter og gresskarsalat. Til sist hvit sjokolade mousse med lakris til dessert. Personlig får jeg vann i munnen av bare å tenke på det, men det var hun vist ikke like enig i. Hun satt rett og slett og rynket på nesen for hver gang hun fikk en ny rett og la igjen mange ting på tallerkenen som hun helt klart ikke en gang hadde prøvd å smake på! Det synes jeg bare rett og slett er uhøflig! Det er jo greit nok at hun har mer interesse for å eksperimentere med moteklær og skjønnhet, men da kan du jo la være med å melde deg til en matklubb! Vi andre er jo veldig enige om at vi skal prøve nye ting og ikke lage de samme gamle oppskriftene som vi lært i heimkunnskap på ungdomsskolen!

Det er jo greit nok at hun har lyst til å være med på det sosiale, men ettersom hun nesten aldri spiser noe synes jeg da det er en dårlig investering! Vi betaler jo alle sammen 200 kroner til den personen som lager mat. Og hadde jeg de samme interessene som henne ville jeg da valgt å bruke de pengene på klær i en netshop eller bare kommet etter vi var ferdige med å spise… Men på den annen side så tjener hun jo tilbake pengene hennes når vi er hos henne og spiser! Sist vi var hos henne fikk vi ertesuppe (laget fra pose) til forrett, hjemmelaget pizza til hovedrett og ferdiglaget is med sjokoladesaus til dessert. Missforstå meg rett, maten smakte greit nok den, men for en matklubb å være er det jo utrolig hverdagslig og kjedelig. Aldri i livet om hun har brukt 1000 kroner på å lage det måltidet! Jeg har snakket litt med de andre i klubben og de er enige med meg. Men det er ingen som har lyst til å fortelle henne det! Kanskje vi skal sette opp prisen så hun til sist frivillig melder seg fra. Eller kanskje vi skal sette opp nivået på hvor merkelig maten skal være, så hun til sist ikke orker å spise noe av det. Ikke vet jeg, jeg får vel bare la være med å tenke på det også heller melde avbud når hun skal holde matklubb neste gang. 

Kjære bloggbok – En høflighetsløgn

Jeg er skikkelig ræva til å lyve, og føler alltid det lyser rett igjennom meg. Kanskje litt selvmotsigende når mitt siste innlegg var ”nok en hvit løgn”, men jeg sa jo ikke at jeg var god til det. I hvert fall ikke når jeg skal lyve på sparket. Det kan være ting som det å få en gave jeg ikke liker, får servert noe hjemmelaga mat som bare er til å brekke seg av eller hvis noen akkurat har blitt klippa og spør hva jeg synes – ja da er jeg rett og slett dårlig til å holde maska! Jeg var hos ei venninne i helgen som jeg ikke hadde sett på lenge. Vi satt og snakka og plutselig, ut av det ble trekker hun opp genseren hennes og viser meg hennes nye tatovering; ”Se hva jeg har fått! Jeg har tegnet den helt selv – hva synes du?”. Så blir man jo satt helt ut! Hun hadde tegnet en form for blomst som slingret seg opp langs med ribbena på siden og som så endte ut i en blomst på brystet. Altså for det første lignet det en busk med ugress på toppen, for den andre hadde hun tegnet den selv, og dama eier jo ikke kunstnerisk sans, og for det tredje satt den bare helt merkelig. Dessuten er hun ikke akkurat typen til en sånn tatovering. Men hallo – jeg kunne jo ikke akkurat si meninga mi, hun skal jo tross alt gå med den resten av livet! Håper bare virkelig hun ikke oppfattet at jeg rynket litt på nesen! I fare for at hun kommer over bloggen min vil jeg ikke legge ut et bilde av den, men har i stedet prøvd å tegne hvordan den så ut (kanskje litt overdrevet, men faktisk ikke så langt fra virkeligheten:O)

Kjære bloggbok - Sommerjobbens hvite løgn

Hver sommer pleier jeg å jobbe minst 5 uker så jeg får tjent opp noen kroner til resten av året hvor jeg ikke har så mye tid til å jobbe, men hvor jeg bruker rikelig med penger på café turer, mat og shopping i butikker på nett. De siste tre årene har jeg vært sommervikar i en bank, noe jeg selvfølgelig hadde regnet med å gjøre i år også. Ettersom jeg har jobbet der så lenge antok jeg bare at de skjønte at jeg skulle fortsette, men av en eller annen grunn kontaktet de meg ikke i år. Jeg burde nok ha tatt kontakt selv, og det synes jeg jo er utrolig flaut at jeg ikke gjorde – så det ente jo rent faktisk med at jeg ikke fikk jobben i banken i sommer. Det endte med at jeg fikk jobb på Kiwi av alle steder. Jeg vet det er teit, men det synes jeg bare er passe flaut å fortelle folk – så jeg unngikk det faktisk. Så jeg krysset fingra for at ingen jeg kjente skulle gå i banken og spørre etter meg, eller komme på Kiwi og oppdage meg i verdens styggeste grønne Kiwi hettegenser. Jeg vet jo selv at det er utrolig teit å være så flau over å jobbe på Kiwi, men det er bare noe veldig usjarmerende i det å jobbe i kassa på supern…

Noen andre som har hatt noen pinlige sommerjobber i år eller tidligere år?

Kjære bloggbok - Bokstavelig dødssynd

I går gjorde jeg noe jeg bare ikke klarer å tilgi med selv for - rett og slett en dødssynd som bare ikke er ok. Jeg og en venninne var ute å gå tur og hvor vi så kom forbi en kirke hvor det akkurat hadde vært en begravelse. Gjestene var alle nesten reist og de var i ferd med å tømme kirken for blomster. De satte dem ute ved veien, sikkert for deretter å fylle dem opp i en bil. Det var bare så utrolig mange blomster - så vi tenkte at de aldri i live kunne få plass til alle de blomstene noe sted. Så vi tok en bukett og gikk hjem. Men da jeg kom hjem fikk jeg bare så utrolig dårlig samvittighet. Bare fordi jeg bruker alle pengene mine på å kjøpe klær og derfor ikke tar meg råd til å kjøpe blomster, så er det ingen unnskyldning for å stjele fra de døde og sørgende - rett og slett en dødssynd! 

Nå som jeg har gjort det, så sitter blomstene og ser stygt på meg - men jeg vil jo heller ikke kaste dem, det er i hvert fall respektløst! Noen forslag til hva jeg skal gjøre med blomstene? Tenkt på å ta dem med ned til kirkegården og legge dem på en tilfeldig grav - så kan noen andre få glede av dem:) 

Kjære bloggbok - Verpesyk - JEG!:)

På Facebook popper det opp med ultralydbilder og beskjeder om at folk er gravide. Det er som om det er en epidemi som er ute og går. Jeg har alltid vært av typen som har sakt at jeg skal vente til jeg minimum er 30 og at barn over hode ikke er på ønskelisten. Men for leden var jeg med en gravid venninne inn i en klesbutikk for gravide - og så opplevde jeg noe jeg ikke trodde kom til å skje, nemlig at JEG VAR SJALU! Det var som om jeg følte en skuffelse over at det ikke var meg som skulle til å kjøpe oversize klær og få strekkmerker på magen.

Jeg er verpesyk! Men alle vet, eller tror de vet at jeg absolutt ikke vil ha barn - men faktum er jo et helt annet. Men nå føler jeg ikke jeg kan fortelle det til noen. Derfor er det jo passe digg å kunne fortelle det her inne:) Jeg får trøste meg med at jeg kan gå i mine trange jeans og drikke øl - to ting jeg ikke skjønner hvordan jeg skulle klare meg uten hvis jeg ble gravid:P

Dessuten så er jeg jo ikke merkelig som ikke får barn nå. I følge statistisk sentralbyrå er gjennomsnittsalderen for fødende hele 29,9 år nå: http://www.ssb.no/norge/fruktbarhet/! Så jeg har faktisk noen år å gå på. Men jeg kunne fortsatt virkelig ønske det var meg som kunne gå rundt med en liten på armen, være med i barselsgrupper og gå tur med barnevognen... En dag skal det nok skje for meg også:)

Kjære bloggbok - Lov å drømme seg bort

For leden satt jeg sammen med noen veninder og spiste lunsj, hvor hun ene kom til å fortelle om en våt drøm hun hadde hatt natten før. Det var så ikke med hennes kjæreste. Åpen som jeg er, kaster jeg meg på bølgen og forteller hvordan jeg synes det er helt lov å ikke minst veldig normalt. Problemet var bare den, at de andre jentene over hode ikke virket til å være enige.

Det er  som når man har et par shorts man bare elsker over alt og man så sitter og sikler over noen nye shorts på en netshop butikk med sesongens mote. Det er jo ikke fordi man ikke elsker de gamle shortsene, men derfor kan man jo få lov til å drømme litt. Kanskje ikke helt sammenlignbart med et forhold, men poenget er det samme. Sålenge man elsker sin kjæreste og absolutt ikke vil gå fra vedkommende, så er det da lov å drømme seg litt bort med noen andre.

Jeg er jo lykkelig i forhold med min kjære, men noen ganger flyr jo tankene vekk til hvordan det ville være å være med en anden. Det er jo klart at forholdet har blitt så stabilt at kriblingen i magen, den er der ikke lengre. Personlig tror jeg mange slår opp med deres kjærester fordi de savner denne kriblingen - men faktum er at et hvert forhold på et tidspunkt går over i mere vaner og trygghet. Spenningen finnes derfor ikke i å finne en ny kjæreste, men i å drømme seg bort litt. Det tror jeg er medisinen til et sundt forhold.

Bildene er fra en konsert jeg var på forleden - vokalisten var bare alt for digg! Og da gikk jo tankene til hvordan det ville være stå å vente på at han skulle bli ferdig, for så å.... Ja - drømme litt. Sålenge det bare er i tankene og ikke i handlingene synes jeg altså det bare er sundt for forholdet:)

Kjære bloggbok - andres hemmeligheter

For en gangs skyld skal jeg droppe å legge ut om alle mine små og store hemmeligheter. I stedenfor vil jeg fortelle om et nettsted som deler andres hemmeligheter, nemlig hjemmesiden Norske Hemmeligheter. På hjemmesiden kan hvem som helst legge inn deres hemmelighet - så velges det ut en hemmelighet om dagen, som så blir postet med et passende bilde på siden.

Det bygger på at mange har hemmeligheter man går og bærer på og som man ikke tør eller kan fortelle noen. Tanken er så at man kan fortelle det til kjempe mange mennesker, men samtidig være anonym. Jeg tror det er mange som har godt av å lette hjertet noen ganger - og da er dette jo en genial side å gjøre det på.  

Det er jo noe av det samme jeg bygger bloggen min på også. Jeg skriver om alt som plager meg eller som jeg bare vil fortelle noen, men som jeg ikke kan eller vil fortelle noen jeg kjenner. Det kan jo godt være det er noen som leser bloggen min som jeg kjenner i forveien, men de vet jo ikke at det er meg.

Så ta en titt på nettsiden og del en hemmelighet du sitter inne med og som du har behov for å få ut:)

Kjære bloggbok - Påskemiddagens utfordring

Påsken er jo tradisjonene tro fylt med sammenkomster. Ikke for å hedre de kristne tradisjoner, men for å nyte samværet med venner og familie. Problemet er bare når man skal til å velge mellom venner og familie. Fredag, eller riktigere sakt; langfredag er jeg invitert på middag til familien. Noe som allerede var bestemt i januar og som jeg hadde regnet med at jeg selvfølgelig skulle være med på. Det har liksom blitt en kjempe stor tradisjon i vår familie, hvor vi samler både søsken, kusiner og fetre, tanter og onkler, besteforeldre og barnebarn. Ja, vi er vel en god gjeng på rundt 20 mennesker. En tradisjon bestemor har blitt veldig begeistret for og som hun har tenkt å holde kjørende til den dag hun blir for gammel.

Problemet er bare den at jeg og en venninne nå har blitt invitert til lammegrillfest hos en venn i København på fredag - og det vil jeg jo mye heller! Venninna mi og meg tenkte å gjøre en tur ut av det og ta en shoppinghelg i København i samme slengen:) Nå har jo sommermoten kommet på markedet, så hadde jo vært ideelt å kunne kjøpe inn litt nye klær.

Men hvordan kan jeg så break the news til bestemor:S Venninna mi kommer på besøk i kveld hvor vi skal finne flybilletter! Jeg har faktisk tenkt meg å finne på en hvit løgn - at jeg skal ha eksamen på mandag så jeg må bruke all tiden på å lese meg opp. Eller skal jeg bruke unnskyldningen om at en venninne skal føde og jeg er den eneste som kan være hos henne og kjøre henne på sykehuset. Eller kanskje bare ringe på fredag og si jeg er syk. Mulighetene er mange, men jeg får bare så utrolig dårlig samvittighet. For mange kan det kanskje virke som en selvfølge at jeg prioriterer en tur til København over en familiemiddag - men da kjenner dere ikke min bestemor! Hun kommer til å bli så sykt skuffa! Så nye shorts over en glad bestemor:S? hehe vanskelig valg:P

Men uansett hva jeg finner ut av - så blir det i hvert fall lam på bordet:D

God påske alle sammen:)

Bildet er fra SeptemberNet

Kjære bloggbok - Ikke velkommene bursdagsgjester

Til sommeren blir jeg hele 25 år og har i den forbindelse planlagt med 3 andre venninner at vi skal holde en kjempe stor fest sammen; altså 100 års bursdag!:) Det gjør det jo bare billigere også kan man ha mange flere gjester. I helgen satt vi oss sammen og prøvde å planlegge litt. En av tingene som skulle planlegges var antrekket. For planen er den at vi skal ha matchende antrekk. Så vi søkte etter noen topper, kjoler og accessories på nett. Vi har jo veldig forskjellig stil, men kom frem til noen topper som matcher hverandre. Temaet for festen er "white angels". Folk kan jo tolke det som de selv vil, men vi ser for oss lys bekledning, bling og komfort. For ekstra service for gjestene kommer vi til å legge inn en link på invitasjonen til en nettbutikk for man kan få en fin kjole på nett, til en meget rimelig penge - Og som passer ideelt til temaet.

Men det var dessverre ikke alt som var like lett som klær og tema, nemlig gjestene. Alle kan invitere 25 gjester vær. Så er det bare det problem at venninna mi vil invitere et vennepar av henne som jeg bare absolutt ikke vil invitere. Problemet er det at jeg hadde en aldri så liten affære med kjæresten til venninna, som jeg absolutt ikke vil at noen skal vite om - spesielt ikke venninna (kjæresten) til venninna mi. Det her ble innviklet å forklare. Men poenget er at jeg ikke vil at de skal komme. Men jeg kan ikke fortelle venninna mi det. Dessuten kan jeg jo ikke akkurat nekte hu å be dem - da vi skal ha hele 100 gjester (så det passer med antall år:P). Kanskje jeg skal ta en snakk med ham og be ham om å finne en god unnskyldning for ikke å komme...men vet ikke helt om jeg kan tillate meg selv det.

Noen som har noen gode forslag til hvordan jeg kan løse problemet uten å skulle fortelle om min lille hemmelige affære? PS: han hadde ikke kjæreste da vi holdt på. Så det var jo ikke noe over det sånn sett. Men vil bare ikke ha det ut i offentligheten at vi har holdt på. Dessuten tror jeg heller ikke kjæresten hans blir så happy hvis han finner ut at han har vært sammen med meg uten at hun viste om det.
 

Kjære bloggbok - En dårlig venn eller bare en hvit løgn?

Sist uke skrev ei vennine til meg for å høre om jeg ikke kunne hjelpe hu med å flytte i helgen. Jeg viste hun hadde litt problemer med å finne noen, men ettersom jeg selv var stresset med å bli ferdig med en oppgave som jeg skulle levere i går, synes jeg ikke jeg kunne ta meg tid til å hjelpe hu. Selvfølgelig var hun forståelsesfull for det. Men når helgen kom, ble det så utrolig flott vær, så jeg klarte bare ikke å sitte inne å skrive mer. Så dagen gikk til vin og snacks på gårdsplassen. 

Så nå sitter jeg med dårlig samvittighet over at jeg heller kunne finne tid til å sitte i sola og slappe av enn å hjelpe venninna mi med å flytte! I ettermiddag skal jeg med hu å shoppe litt vårmote, og vet ikke om jeg skal fortelle henne om min synd:S? Jeg fikk jo faktisk litt farge av å sitte ute, så er redd for at hun kan se det på meg! Skal jeg så la være med å fortelle henne noe, eller erkjenne min feil og inrømme det? Kan jo bare kjøpe henne et par shorts som plaster på såret:P Nå vet jeg jo at hun fikk et par andre venner til å komme å hjelpe hu, så hun fikk jo alikevel flyttet... 

Noen som har noen gode råd?

Kjære blogbok - Underskudd fra shopping

Jeg vet ikke om jeg kan falle helt i kategorien shopoholiker, men jeg bruker i hvert fall utrolig mye penger på klær, accessories, musik og mye mer. Spesielt shopper jeg mye klær i nettbutikk - og da går det fort noen kroner. Der liksom litt for lett å bare trykke på en knapp og legge inn et kortnummer. Det er jo egentlig fint og greit nok det, men når jeg så blir nødt til å gå og låne penger av mamma sist på måneden, ja så blir det liksom litt feil. Jeg forteller mamma løgner som at jeg måtte reparere laptoppen, kjøpe nye skolebøker eller lignende - hun faller jo for det med det samme og overfører litt penger til meg. Det er jo ikke som om mamma har uendelig med penger selv, så får så dårlig samvittighed. Når jeg nå tenker over det så høres det jo bare ondt ut - at jeg bruker opp mamma´s penger på shopping. Men ser jeg noen nye moteklær, ja så blir fristelsen bare for stor. Man kan vel si jeg er ei dolle som tenker mye over hva andre synes om meg og mitt utseende. Jeg kan for eksempel ikke gå i de samme klærne mer en en gang i uka - og da trenger jeg jo mye nye klær hele tiden. Ahh jeg er jo bare tåpelig, men er det ingen som kan gjenkjenne seg i at man bare vil ha noe også gjør man det bare - også tenker man først over konsekvensene i ettertid? Jeg vet jeg skal skjerpe meg - ellers får jeg jo bare ta noen ekstra timer på jobben - for mamma skal i hvert fall ikke sponsorere mer av mitt overforbruk! Kanskje litt dramatisk å kalle det blodpenger, men det føles i hvert fall sånn! :(

Kjære blogbok - hemmelig fan av Britney

Selv om jeg vil være anonym, kan jeg vel fortelle at jeg nærmer meg 20 år - og da er det litt pinlig å fortelle at jeg fortsatt er fan av Britney! Hun har liksom blitt stempla som en fjortisartisk som de alle fleste på min alder for lengst er vokst fra. Men hva er i veien med å digge Britney; i) hun er en god artist med en fantastisk stemme, ii) hun har mange gode hits, iii) hun ser sykt bra ut - ja lista kunne vært mye lengre! Min favoritt for tiden er "Till The World Ends". Ikke bare er det en helt sykt fet sang, hun har også den feteste musikkvideoen (link ligger i tittelen).

Er jeg virkelig helt alene, eller finnes det noen flere fans der ut???

Kjære blogbok - Hemmelig guttevenn

Jeg har vært sammen med kjæresten min i over 3 år og vi er vel i det man kan kalle et meget stabilt forhold. Vi stoler på hverandre og elsker hverandre. Mitt dilemma er nå at jeg har fått meg en ny guttevenn. Det høres jo veldig uskyldig ut når jeg skriver det, men det er det jo også. Han er en fra jobben min - og det henner vi går og trener sammen eller tar en kaffe. Sist uke var jeg med han og shoppe for å hjelpe han å finne en sweatshirt genser Men det er jo alt vi er - venner. Mitt dilemma er om jeg skal fortelle det til kjæresten min, at jeg er ute sammen med han hele tiden. Han er jo ikke en sjalu person, men jeg ser for meg at han ikke liker at jeg henger så mye med en gutt. Sist på jobben skulle jeg bestille noen merkeklær på nett hvor han slang på en ekstra ordre på en skjorte til seg. Når jeg så fikk pakken så kjæresten min skjorta og lurte fært på hvem den var til. Jeg fortalte ham at det var en på jobben, men ikke mer. Føles liksom som om det er et hemmelig forhold jeg har, men det er det jo over hode ikke. Men er redd han ikke kommer til å forstå, så er det da bedre å lyve? Jeg vrenger litt på sannheten og sier jeg er ute med venninner, men han er jo også som en venninne så det er jo ikke helt feil. Noen forslag til hva jeg bør gjøre?

Kjære blogbok - To stop or not to stop?

Jeg må jo innrømme at jeg er blandt de dumme unge menneskene som koster en snus unner leppa i ny og ne. Det er vel heller ikke bare i ny og ned, men ca en halv boks om dagen. Det er bare sykt frustrerende at alle hele tiden kommer til meg og spørr om jeg ikke snart skal stoppe! Jeg vil jo stoppe, men det er jo ikke bare å gjøre det. Når det gjelder motivasjonen min, så mangler jeg den:P Helsemessig er det jo ikke bevist noe. Så det eneste som motiverer meg til å stoppe det er at det koster så mye penger. Jeg vil jo heller bruke pengene på å kjøpe merkeklær på nett! Hadde jeg ikke snusa de siste 6 årene ville klesskape mitt nå vært fult av kjoler, bukser, jakker, hettegensere og skjerf. Ahh jeg blir så frustrert av å tenke på det! Man kan vel si at dette er noe jeg kunne lufta med folk, men da blir de jo bare mer sure på meg for at jeg ikke bare stopper. Så derfor lufter jeg det her - hvor ingen kan dømme meg eller be meg om å stoppe:P Men jeg tar da endelig imot gode råd fra folk som faktisk har stoppa!:)

Kjære blogbok - Svigermor frustrasjon!

Dagens frustrasjon dreier seg om min aller kjærestes mor; min "svigermor". Det er kanskje litt ond å skrive, men det er jo akkurat det som er meninga med denne bloggen. Det er jo ikke som om jeg kan si noe til kjæresten min, han er jo mamma-gutt nr. 1! Svigermoren min er hjemmemor og gjør ikke annet enn å drikke kaffe, shoppe klær på nett, fore fiskene og sitte i telefon. Jeg vet ikke om det er fordi hun har for lite å finne på, eller om hun bare liker å snakke, men hun ringer hele tiden! Det er jo koselig hun bryr seg om meg, men hun er jo søren meg mer nyskjærrig en morra mi jo! Hver gang vi kommer på besøk gir hun meg gamle slitte klær som hun selv ikke liker lengre. Men som jeg er, vil jeg ikke si at jeg ikke liker det, det blir jo slemt! Sist gang fikk jeg et blått og rosa skjerf som bare så ut som et klovneskjerf! For noen dager siden kom hun på besøk også ble hun fornærma over at jeg ikke hadde det på meg!!
Det kan jo kanskje bare virke som bagateller, men når små ting hoper seg opp blir det bare for mye til sist!

Kjære blogbok - Ta et hint!

Dagens frustrasjon dreier seg om en gammel venninne som bare ikke kan ta et hint. Vi pleide å gå i samme klasse og fikk ganske god kontakt. Kjæresten hennes er også en gammel kammerat av kjæresten min som heller ikke har så god kontakt lengre. Vi bor langt fra hverandre, men det virker ikke til å væer en stopper for at hun prøver å få oss til å møtes hele tiden. Det topper liksom kaka noen ganger når hun ikke klarer å ta et hint. Hun kommer fra en familie med penger og har derfor også selv bankkontoen full, men hun skjønner liksom ikke at jeg ikke har penger til å dra på dyre shopping turer til Roma og London. Jeg har knapt nok råd til å bestille klær på nett fra London... Jeg vet det kanskje høres slemt ut, men jeg tar aldri kontakt med henne mer. Det er alltid hun som skriver til meg og jeg prøver å avvise henne på en så hyggelig måte som mulig. Jeg kan jo heller ikke få meg selv til å si det til henne - det ville jo såre henne og kanskje ødelegge mer enn det ville gjøre godt.

Kjære blogbok - Kjærlighet?

Jeg får starte av min hemlige bloggkariere med en aldri så liten frustrasjon rundt kjæresten min. Nå har vi jo vært sammen i snart 3 år og allerede bodd sammen i hele 1 år. Tiden flyr og jeg rekker nesten ikke tenke meg om lengre. Jeg føler jeg bare synker dypere og dypere inn i forholdet, men er redd han ikke er den rette. Jeg elsker han over alt på jord, mer enn mine Acne leggings, mitt Dior skjerf og min Moods of Norway kjole - hehe ja rett og slett mer enn klær. ...og jeg elsker klær! Men elsker jeg han som person, altså som en venn eller er jeg klar for å binne meg til ham resten av mitt liv. Ja greit jeg er ikke så gammel, men hvis jeg vet at det ikke vil var så burde jeg kanskje heller nyte singellivet nå og ha muligheten til å møte drømmemannen. Så kan jeg også bytte ut deler av matbudgettet og kinoturer med noen nye topper. Nå virker jeg sikkert utrolig egoistisk, men er det ikke også egoistisk å fortsette å være sammen med han bare fordi jeg ikke klarer å gå fra ham. Gutten er jo helt fantastisk og jeg vil jo ikke skuffe han. og hvem vet - kanskje han er drømmemannen, men det kan man vel aldri være helt sikker på.

Ahh det var et deilig første innlegg - tror faktisk det er godt å få delt mine tanker med noen annet enn en dagbok som ikke kan skrive tilbake til meg:)

Brianna 4Eva

Hey folkens. Jeg har hatt en blogg før, men synes det ble så mye pes rundt det. Især når folk leste bloggen min og hvor noen kom med stygge kommentarer når de møtte meg på gata. Da jeg ikke klarer å oppgi blogge "karieren" helt tenkte jeg at jeg nå bare skulle holde meg til en anonym blogg for en gangs skyld. Først starta jeg med å blogge fordi det var kult. Jeg skrev alt mulig om dameklær, mote, skjønnhet ovs. Jeg tenke jeg var så utrolig smart og at jeg ´kunne lære alle andre om denslaks. Men etter hvert fant jeg vel ut at blogging for meg handla mere om å få ut noen tanker. Den gangen kunne jeg jo ikke være alt for personlig. Klar jeg skrev hvordan leggings og skjerf jeg foretrakk, men det sa jo ikke så mye om meg privat. Nå kommer jeg heller til å bruke blogging til å skrive om alt jeg trenger å lufte for noen. Det smarte da med å være anonym er jo at jeg faktisk kan skrive hvad jeg vil om hvem og hvad jeg vil! Dere må jo selvfølgelig fortsatt komme med spydige kommentarer, for nå skal jeg bare la de fyke forbi. Håper noen har interesse av å lese det jeg skriver, ellers er det jo uansett terapi for meg;)

- Braianna- (...og nei det er ikke mitt virkelige navn;))