Kjære bloggbok – En høflighetsløgn

Jeg er skikkelig ræva til å lyve, og føler alltid det lyser rett igjennom meg. Kanskje litt selvmotsigende når mitt siste innlegg var ”nok en hvit løgn”, men jeg sa jo ikke at jeg var god til det. I hvert fall ikke når jeg skal lyve på sparket. Det kan være ting som det å få en gave jeg ikke liker, får servert noe hjemmelaga mat som bare er til å brekke seg av eller hvis noen akkurat har blitt klippa og spør hva jeg synes – ja da er jeg rett og slett dårlig til å holde maska! Jeg var hos ei venninne i helgen som jeg ikke hadde sett på lenge. Vi satt og snakka og plutselig, ut av det ble trekker hun opp genseren hennes og viser meg hennes nye tatovering; ”Se hva jeg har fått! Jeg har tegnet den helt selv – hva synes du?”. Så blir man jo satt helt ut! Hun hadde tegnet en form for blomst som slingret seg opp langs med ribbena på siden og som så endte ut i en blomst på brystet. Altså for det første lignet det en busk med ugress på toppen, for den andre hadde hun tegnet den selv, og dama eier jo ikke kunstnerisk sans, og for det tredje satt den bare helt merkelig. Dessuten er hun ikke akkurat typen til en sånn tatovering. Men hallo – jeg kunne jo ikke akkurat si meninga mi, hun skal jo tross alt gå med den resten av livet! Håper bare virkelig hun ikke oppfattet at jeg rynket litt på nesen! I fare for at hun kommer over bloggen min vil jeg ikke legge ut et bilde av den, men har i stedet prøvd å tegne hvordan den så ut (kanskje litt overdrevet, men faktisk ikke så langt fra virkeligheten:O)